Det
inga soge skrive er
om deira liv og kav,
ingen bautastein dei fær
på
si gløymde grav.
Avgøymd, avgløymd bygda låg
i mellom fjord
og fjell.
Herinne våre fedrar såg
so mang ein helgakveld.
Helg
og yrkje stille rann
burt med småe steg,
og snart dei øyddest mann
for mann
no er det du og eg
Dei denne bygda oss hev gitt
med
hus og heim og bø.
Og difor eig vi henne fritt
frå fjell og ned
til sjø.
Her hev vi levd vår barndoms tid
og våre ungdoms år,
og
etter kvart som tida skrid
fær vi våre manndoms kår.
Mange
ting er annarleis
mot kva det var ein gang
Mange hev fått ein
annan sveis
i gjennom tida lang.
Men lell ho er vår Emblemsbygd
vår
arv på denne jord.
Og vi fær yrkje her i trygd
i glans frå tid
som for.
Og lat vi yrkje meire traust
og hugnad kring oss så.
Til
meir du ofrar kjærleik raust
til meir du att kan få.
Og lat vi
sidan få den dom
at vi var fagnafolk.
Att vi fyllte godt vårt rom
i
denne tidas bolk.
Og lat vi alle saman stå
og hjelpe bygda
fram,
då kan vi ut i verda gå
forutan sorg og skam.
Lat kvar
ein gjest i denne kveld
få kjenna band som bitt.
Og gjer at landet
alltid held
og sterknar heller litt.
Bladstyrar
Karl O.
Embl