Leiting etter historisk materiale frå Emblemsbygda er ikkje gjordt i ei handvending akkurat. Kort sagt så er det lite å finne og det eg finn må eg stadig lengre av stad for å få sjå og lesa. Dette betyr at ein må reise til Bergen, Trondheim eller Ålesund for å få lese tekstane i enten riksarkiv, på bilbiotek som har eigne mikrofilmlesarar eller i Interkommunale arkiv.
Det seier seg sjølv at det ikkje er lett å få gjordt dette når ein må på jobb kvar dag. På den andre sida kan ein vera trygg på at desse tekstane vert tekne hand om og at dei vil vera der også neste år.
Det eg har vald å prioritere er dei levande kjeldene og historiene som dei har å fortelje meg. Det er klart at slike kjelder kan både hugse feil frå tid til anna eller kanskje det finst fleire variantar av den same historia. Det er like vel viktig å få tak på desse historiane så snart som råd er for dei kan læra oss mykje om bygda vår. Slike kjeldetekstar og livsminne let eg stå uimotsagt merka med namnet åt kjelda mi. Det er nemleg viktig å tenkja på at det sjølvsagt finst minst like mange oppfatningar om kva som har hendt som det finst vitner til hendinga. Vi må ikkje verta så kildekritiske at vi let vere å fortelje for desse historiene er sjølve grunnfjellet i det som er
bygda vår, nemleg minna om det som ein gong var.