 |
 |
|
 |
 |
Biletet er tatt i 1918 i Sjursgarden. Mannen lengst til venstre er Sjurs-Ole
Ole
Knutsen Emblem, 91 år, født her: Hans far var Knut Olsen fra Kirkebø
|
sør
om Sula (Hareid herred). Han blev gift med enken her som var født på
Nedregotten.Hendes familie var fra Hjørundfjorden. Ole Knutsen og Ole
Nedregotten er søskenbarn.Oprindelig stod alle 6 gårdsbrug sammen. De kaller
det enda for "tuftene". Mens hans mor endnu var på Nedregotten,
brændte to tun her en vinter om natten i 3-4 tiden. De stod alle i en klynge.
Bestefar hans gav et løfte at blev husene reddet, så skulde han gi en ko eller
ta et fattigbarn å ale op. Husene stod, og han tog da en gjentunge og fostret
op fra Ole Akslen. Barnet døde dog snart.
Om Halstein fra Eikornås fortæller
han at det var en svær kar. En gang hunden gjødde foruroligende, gik Halstein
ut, og en bjørn stod da og såg inn gjennem fjøsdøren Halstein kastet øksen
efter den. Bjørnen satte i og brølte og for ned lien til Hatlehol. og der
slog den op fjøsdøren og slog ihjel en ko. I Oles tid var bjørnen også her nede
og slog op fjøsdøren og dræpte en kvige og slog kloen i bakdelen på en anden.
Den slet sig og kom hjem i tunet blodig og sønderreven.Han husker godt den
nat, siger han. Bjørnen la sig ofte til i uren ut og ovenfor Fursetgaren. Her
tok den engang en gjet. De kom ned fra marken. På slutten gjorde de jag på
bjørnen. Han var med på jaget. Fra den dag blev de kvit bjørnen.
|
Hans
bestefar har fortalt om en gjetergjente fra Steffågaren, som gjætte sauer og
kjør oppe i marken. Da kom der en bjørn. Den gik forbi smalen og bort til
gjenten som sat med håndrok og spandt. Hun grep bjørnen i strupen og bad den
sette sig ned. Det gjorde den. Da hun var ferdig, klappet hun til den med
rokken og gik, og bjørnen lusket av. Gråbein var der ofte om vinteren i hans
tid i flokker på 10-15 stykker like ned til gårdene. Der hvor Iverplassen nu
er, tog han fra gråbeinen en gjet en gang.Den var imidlertid dræpt. Det var flere
ganger gråbein nede ved husene da. Gaupe var herenda senere, 3 sorter små
sortflekkede. Den var værre end selve gråbeinen. Den lå og lurte for det meste.
En gjente som de kaldte Reite-Kirsti på Austrem fra Nordfjordeid var innom
garen med kjørne en gang. Etsteds var der en svær hatlerunn med
eine nedenunder. Hun skulde klatre op i hatlen, men faldt ned og skrævs over
en bjørn. Den kvap og sa "bøff" og ruslet så ned mot buskapen. Den fikk
dog ikke fat i nogen dyr."
|
-De
ældste på Røssevold som han husker var Tidemand (Tyckje, Tyche) og Bård. De
var alle i et tun der hvor Peter nu bor (midtre bruk).En av mændene på
Auregaren fandt en middag sykt et skrin med sølv eller en røis
utenfor Ystebøen. Han reiste til Bergen med det, men nogen rikdom vet ikke Ole
av at der . Det skulde være far til Vågs-Ingebrigt. Ole har eiet
et spyd, over en favn langt og spids i den ene ende. I hans fars tid avlet de
optil 30-40 tønder korn. De brygget øl hver
|
år.
De hadde 12-14 bukrøter hest, 15-20 gjeter og 12-13 sauer. Det er god
gjetehavn på nøre siden av fjeldet.
|
Om
klædedragten fortæller han at de hadde knæbukser med rosa hosebånd
like ned i hans tid, og skinnhat når de var på sjøen. Da det var
utskiftning, var Ole
en unggut.Skriveren, Krogh bodde hos faren, da moren hadde tjent i
skrivergaren hos ham. Krogh var skriver efter Holmboe. Far til Ole
Teigene var
bror til Oles far. De åtte kirkegodset på Giske og kirken. Denne blev
senere
kjøpt av kommunen (menigheten ?). Også Ole hadde sin part i disse
eiendommer.
Biletet er tatt i 1918 i Sjursgarden. Mannen lengst til venstre er Sjurs-Ole
Mer infoLiker
| |
 |