P. Stensagers intervju med Ole Larsen Nedregotten gang på 1920-talet

Ole Larsen Nedregotten, 90 år , født her: Han gav fra sig gården for 25 år siden. Hansfar hadde den før ham, og før ham igjen dennes fra Johannes.

Det var en mand fra Rot som het Peder ("Rota-Pe") her sør. Han var fattig. Han hadde 3 smægutter, tok dem med og reiste ut og bad og satte ut disse guttene, en på Austnes, en på Synes og en på Nogva. Det var i krigens tid. Johannes var på Austnes. Han kom hit og fik en enke. Hun var fra Frøisa. Dette var frabror til Ole. I første tid var det bare to bruk her, nu er det 4. Ole overtok brukene 27 år gammel og holdt utskifting og bygget.Her i gamletunet som stod lenger borte, var to løer sammenbygget til en, og båsene rak over dem begge. ( Gamletunet lå lengre øst om opplysningen i borgundboka stemmer.Der nevnes det at han "flytte husa ut i Skaret frå gamletunet" red. Anm.)

Mor til Sjur-Ole på Emlem var fra Nedregotten. Hun fik sig en jordagut på Emlem. Han døde snart, og da kom der en fra Lasse-garen sør på Sula. Lassegards-Knut fridde og fik hende. Han var fælt rik. Dette var far til Sjur. De åtte halve Giske kirkegods og meget andet jordegods. Hun hadde ingen barn med sin første mand. Mor til Ole (Larsen Nedregotten red. anm.)var fra Emlem av slegten til Lars Emlem. Her er nu to jorder sammenslåt. Før avlet de en 3o tønder korn. Her var bjørn i hans fars tid. En mand fra Akslen hadde en kvige han skulde fø. Om sommeren tok bjørnen den. Kvigen la på svømmed bjørnen på ryggen og kom i land på den måte. De fik jage bjørnen med hund. Fra Akslasæteren til Eikrem-sæteren la bjørnen på svøm. En gang skjøt de en bjørn oppe på nakken her (Kan det være den som holdt til i bjønnahiet og skutt rundt 1900? red.anm.) Den hadde dræpt flere kalver og var like ned på bøen. Han hadde også set hele flokker med gråbein når han kjørte oppe i marken i unge dager. På EIkenosen var der også bjørn.Eikenosen var først bygget, har han hørt. Austrem eiet der først Eikanosen

Ole rodde fiske i 40 år. Skindhandler var han odså i 25 år, reiste på bygdene og kjøpte op og solgte til fjordkarane, særlig Lars Ramstad. Det var mest saueskind. Prisen dreiet sig om 1 kr. stykket, senere 2. Dette var efterat han hadde git fra sig gården. Den av hans sønner som skulde ha gården, omkom under laksefiske i Amerika. Han var fuldbefaren bestmann på vestkysten.Her var svært meget sne i gamle dager. optil 2-3 alen høi. Dervokste meget bjørkeskog i hans tid. Han solgte for mange hundre kroner i favnved, siger han.

Teksten er hentet fra P. Stensager i 1925, men her er det ikke helt samsvar med bygdeboken. Ifølge teksten til Stensager så gav Han fra seg bruket til sønnen 25 årtidligere og dvs. 1900. Ser en i bygdaboken så skjedde dette 1891. Det er mulig at dette intervjuet er gjordt tidligere. Det kan støttes av at han står oppført som død i 1923. Rød tekst er tilført av Svein Ove Østrem)